ME-forum

Lavendel · Stamgjest Registrert: 31.10.2006 Innlegg: 482 Bosted: Oslo

Da har jeg vært på norsk LP-kurs, og her kommer min erfaring (Obs. langt innlegg).

Jeg dro på kurset uten tro på at jeg skulle bli frisk på 3 dager, men med håp om å forstå mer, lære mer og få tro på at jeg kunne bli frisk. Og jeg fikk alle mine forventninger innfridd; jeg ble ikke frisk på 3 dager, men jeg forsto mer, lærte mer og fikk tro på at jeg kan bli frisk.

Det er gjort mange forsøk på å legge ut selve LP-teknikken på nett, men LP er mye mer enn den berømte STOPP-teknikken, og derfor er det en grunn til at LP skal læres over 3 dager, i en gruppe, og med en coach- det er rett og slett umulig å gjenfortelle alt i et innlegg her på forumet- da måtte man skrive en hel avhandling. Ikke fordi det er hemmelig, eller noe mystiske woodoo- greier, det er fordi LP er en prosess og en helt ny måte å tenke på.

Så selv om jeg ønsker å hjelpe alle med å forstå LP, så er jeg for det første ingen LP-coach, og å beskrive alt som skjer på et slikt kurs kan jeg desverre ikke. Da hadde det blitt en hel bok. Dessuten opplever alle mennesker med ME sykdommen ulikt, og dermed vil de også oppleve LP ulikt. Men hovedteoriene i LP kan jeg gjerne fortelle om, samt mine egne erfaringer fra kurset.

Kurset går over 3 dager og har grupper på 5-8 deltagere (vi var 7 stykker på min gruppe), og en coach som bruker powerpoint, samt praktiske øvelser/eksempler for å lære oss LP. Første dagen besto av å lære mye om hvorfor ME oppstår, hvordan hjernen vår fungerer, og litt øvelser for å vise hvorfor vi er blitt som vi er blitt, eller på LP-språk: hvorfor vi gjør som vi gjør, samt hoveddelen av den ”berømte” STOPP-øvelsen. Alle må frem på gulvet for å lære øvelsen. Vi får hjemmelekser. Dag to er mye av det samme, vi lærer mer om hvordan hjernen fungerer, hvordan vi ubevisst gjør ME, og hvordan vi skal stoppe dette. Nå lærer vi STOPP-øvelsen i sin helhet. Alle må frem og gjøre den foran de andre- under veiledning av coachen. Alle må også frem for å fortelle om gårsdagen- det er nemlig forventet at man skal ut og gjøre ”friske” ting- leve livet slik man ville dersom man er frisk. Også etter denne dagen får man hjemmelekse. Dag tre lærer man om forventninger, hvordan underbevisstheten opererer når man forventer et visst utfall. Man får vite hvordan man skal takle å komme tilbake til hverdagen, møte venner og familie igjen- kanskje frisk, og får vite hva man skal svare dersom noen spør hva LP er. Coachen går gjennom STOPP- øvelsen med hver enkelt foran gruppen. Man må frem og fortelle om gårsdagen, og om fremgangen man har fått. Til slutt får man diplom.

Dette var en veldig snever oppsummering, men det er ikke så viktig å fortelle hva som skjer dag for dag, dette må man bare oppleve selv dersom man har lyst til å begynne å praktisere LP. Litt viktigere syns jeg det er å fortelle hva LP i hovedsak består av, og kort oppsummert er LP tuftet på disse hovedpilarene:

-Å forstå ME. Innen LP mener man at visse personer er disponert for ME. En veldig selvsikker, laidback person som ikke bekymrer seg over noe som helst, vil mest sannsynlig aldri utvikle ME. Kort fortalt oppstår ME (iflg LP-teorien) når man i en litt stresset periode får en virusinfeksjon/vaksine/forgiftning eller lignende. Siden man er litt stresset er immunforsvaret litt nede og dermed vil viruset mm. gjør litt mer skade, og varer litt lengre enn det som er normalt. Da vil man selvfølgelig bli bekymret og produsere litt mer stress på grunn av dette, og ofte oppsøker man en lege, og ofte kan ikke h*n fortelle deg hva som er galt, og da blir man enda mer bekymret og forstår ikke hvorfor man ikke blir helt frisk, så får man kanskje en ny infeksjon, og da blir man enda mer bekymret, man får flere symptomer, og forbinder mer og mer med sykdom, og slik baller det på seg- og til slutt utvikler man ME.
Så LP anser ME for å være en fysisk sykdom, som man vedlikeholder fordi man etterhvert har lært hjernen opp til å produsere stress selv om den infeksjonen mm. som satte det hele i gang er over for lenge siden. Men vi må forstå at ME-tilstanden er noe vi kan forandre og komme oss ut av. LP er ”som å lære å sykle på en avansert sykkel”. Det er å kommunisere med underbevisstheten for å stoppe unødvendig ”innsprøytning” av adrenalin, som vedlikeholder sykdommen.

-Nytt språk: man må lære seg å snakke og tenke i aktiv form fremfor passiv form: ikke ”jeg har vondt i hodet”, men ”jeg gjør hodepine”, så budskapet er altså: Vi GJØR ME, det er ikke noe vi HAR. Dette er svært vesentlig, for å fortelle hjernen at siden dette er noe du GJØR, så har du også et valg om å IKKE gjøre det. I motsetning til om du sier at du er så kvalm- da forteller du hjernen at dette er utenfor din makt. Hvis du derimot sier at du GJØR kvalme, så har du også et valg om å ikke gjøre det. Dette er selvfølgelig veldig vanskelig å tro på/forstå til å begynne med, men hjernen er rar sånn- dette er noe som går seg til etterhvert.

-Grøfta: Innen LP-tankegang så er ME ikke en sykdom, men en grøft som vi fører oss selv ned i. Å havne i grøfta er ikke bare å ligge på et mørkt rom med en såkalt kræsj. Grøfta er alle små og store ting vi gjør/forteller oss selv/føler og tenker hver dag (for mange ME’ere hvert sekund, hvert minutt) som vil ”sprute inne en liten dose adrenalin”, og som gjør at vi vedlikehoder ME’n. Dette kan være: symptomer, negative følelser (irritabilitet, angst, utålmodighet, dårlig samvittighet etc.), negative tanker (jeg er så syk, jeg blir nok aldri frisk, jeg har så vondt i magen, jeg er ikke bra nok mm), negativt språk, perfeksjonisme, assosiasjoner, etc, etc. Det er en hel haug med ting som kan trigge og forverre ME-følelsen. Og dette er viktig. Det er mange som tror at LP bare går på å stoppe negative følelser, tanker og symptomer. Men det går på å stoppe og dermed etterhvert komme ut av alle negative mønstre som man har hengt seg opp i- bevisst eller underbevisst. Bodychecking er en klassiker- man sjekker hele tida hvordan det står til med kroppen – har man vondt noen steder? Man søker bekreftelse på at man er syk. Her tok coachen frem et godt eksempel med at om du ser rundt deg i et rom, deretter lukker øynene og blir bedt om å nevne alle røde ting du husker i rommet, så vil man gjerne huske noen røde ting. Hvis man fortsetter å holde øynene lukket og blir bedt om å huske noen blå ting i rommet, blir man blank- man kan ikke huske en eneste blå ting, selv om det finnes mange blå ting i rommet. FORDI man kun så etter røde ting. Dette kalles å ”filtrere for rødt”, og det er det man gjør når man gjør ME- man ser kun etter ting som vil bekrefte at man er syk, og vil filtrere ut ting som sier det motsatte. Ting som ikke engang ER røde, men som er burgunderfarget eller orange, vil også oppfattes som røde av hjernen- fordi det var røde ting du var på jakt etter.
Og en annen viktig ting er assosiasjoner. Hjernen lagrer nemlig informasjon i hjernen underveis i sykdommen, og til slutt skal det ingenting til for å trigge sykdomstanker/følelser. Et eksempel på dette:
Du er veldig glad i å gå på kafé, men ME’en din begrenser deg fra å gå på kafé. Så hvis noen kommer til deg og sier at de har vært på kafé, vil dette trigge følelsen av tristhet over å ikke kunne gå på kafé og dermed vil du sprute inn litt adrenalin og dermed bli enda sykere- bare fordi noen fortalte deg at de hadde vært på kafé. Etterhvert vil det kanskje være nok å se bildet av en kafé for å trigge adrenalinet, fordi du er syk og ikke kan gå på kafé, og til slutt vil bare synet av en kaffekopp kunne minne deg om en kafé, og du trigger det i hjernen din som sier til deg at du ikke kan gå på kafé, og dermed vil du føle deg dårligere.
Det er på denne måten ME kan bli en ekstremt ond sirkel. Og dermed kreves det ekstremt mye jobb for å komme seg helt ut av det.

-Teknikk for å lære å STOPPE en fra å havne i grøfta og å komme seg opp igjen fra grøfta. Man lærer at man ofte har triggerord- som ”å nei, nå kommer hodepinen igjen”, og da kan man ta det som et tegn på at det er på tide å bruke stoppteknikken. Hvis man tror man blir syk, så blir man det garantert, fordi man sprøyter inn adrenalin ved frykten for å bli syk, og dermed får man de symptomene man forventer. Og dette med forventninger er også viktig. Dersom man har gått på kjøpesenteret 100 ganger og fått hodepine hver eneste gang, så vil hjernen naturligvis forvente at man også skal få det den 101. gangen. Så her må man bruke stopp-teknikken på selve forventningen. Klarer man å få til en gang på kjøpesenteret uten å få hodepine, så vil hjernen huske det til neste gang, og da er det lettere å tro at man skal klare å gå hodepine-fri ved neste besøk til kjøpesenteret. Og klarer man det, vil hjernen snart forvente at man skal klare seg bra på kjøpesenteret- og etterhvert vil man gjøre det helt automatisk. Man har da kommet inn på et godt spor.
Selve STOPP-teknikken vil jeg ikke bruke plass på å beskrive, den står detaljert beskrevet flere steder hvis man bare leter på nettet. Poenget med den er å sette hjernen i en annen tilstand enn i den angst/bekymringstilstanden som gjør at man konstant sprøyter inn adrenalin. Hovedsakelig ved de to pilarene å stoppe og coache seg selv. Denne øvelsen blir automatisk etter at man først lærer den på en matte på gulvet. Etterhvert har hjernen lært seg dette mønsteret, slik at man kan gjøre øvelsen i hodet. I denne sammenheng er det forøvrig veldig viktig å ikke tenke på hva man IKKE skal gjøre (jeg må ikke gjøre hodepine, jeg må ikke bli dårlig), for hjernen klarer ikke å skille ut dette ordet "IKKE", så å fokusere på hva du ikke vil/skal, blir det samme som å minne hjernen på dette du ikke vil. Sier du til deg selv at du IKKE må gjøre hodepine, hører hjernen kun "jeg vil ha hodepine". Hvis noen kommer hjem fra en kjempebra dag på jobben, vil de jo si at de har hatt en super dag, de vil ikke si "i dag har jeg ikke hatt en elendig dag på jobben". Så hele greia går ut på å fokusere på det man VIL og det man SKAL, og stoppe alt annet som kommer i veien for dette. Man skal gå ut og leve normalt, mens man stopper absolutt alt av negative tanker og følelser og assosiasjoner, roser seg selv når man klarer det, og erstatter det negative med positive tankebilder. Og man må se fremgang og ikke fokusere på alt man ikke ennå har oppnådd.

LP er med andre ord en treningsteknikk for å komme tilbake til livet- eller få et enda bedre liv enn du noen gang har hatt. LP er veldig hard jobb- for noen ekstremt hardt, for andre går det lettere. Noen føler seg ”ME-friske” på 3 dager (selv om de fleste fortsatt gjør symptomer), mens andre bruker flere uker og måneder på å komme seg. Hvor fort man får resultater avhenger av hva slags type ME man har, hvor flink man er til å bruke teknikken, hva slags menneske man er (hvis man er en veldig analyserende, sårbar, bekymret og tenkende person vil det gjerne ta lengre tid) og hva slags livssituasjon man er i. Dette er ingen walk in the park, det er hardt arbeid.

Personlig er jeg ikke blitt frisk etter 3 dager på kurset, men jeg er verken en solskinnshistorie eller en mislykket historie. Jeg er noe midt i mellom. På sikt håper jeg å bli helt frisk, så slik sett heller det mer mot å være en liten solskinnshistorie tommel opp

Det viktigste jeg har fått ut av kurset, er redskapen for å bli frisk, samt håpet og troen på at jeg skal bli det. Jeg har fått mer forståelse for hvorfor man får ME, og jeg har fått troen på at det finnes en vei ut av ME-land (syns det er en god beskrivelse, for det føles ofte som man er i en helt annen verden/et annet land).
Jeg tror at veldig mange vil få nytte av LP. Det gir forståelse, håp og optimisme å lære seg denne prosessen. For veldig mange vil dette være veien ut av marerittet. Mange som går LP-kurs vil få en skikkelig aha-opplevelse.
Mine personlige negative erfaringer med LP (syns det er viktig å ta med disse også, for dette er noe jeg skulle ønske noen fortalte meg på forhånd- det er lettere å unngå feller hvis man vet om dem på forhånd) er disse:

-man får ingen personlig coaching- alt er basert på en slags ”standard-ME”. Jeg trodde man fikk litt mer alene-tid med coachen, for å få tips til hvordan man konkret kan håndtere sine egne utfordringer i hverdagen- alle er vi jo forskjellige.

-man lærer ikke så mye om å håndtere vedvarende/pågående symptomer (hvis man har fått ubalanser i kroppen kan man ha plager som er der stort sett hele tida(mageplager, stiv nakke, eksem, tung i hodet, etc)- i motsetning til hjertebank, hodepine etc, som man gjør i gitte situasjoner og som kommer og går). Jeg følte at det var mest fokus på de symptomene som man gjorde innimellom. Mens man burde lære mer om hvordan man skal håndtere pågående symptomer, og vite at de gir seg etterhvert. En teknikk for å gjøre dette, som jeg forventet å lære om, siden jeg har hørt at man lærer dette på kurset (noe som har fått meg til å lure på om man lærer bort ulike ting på de forskjellige kursene?) er å si til seg selv noe slikt som: "ok, nå gjør jeg magesmerter, og det er helt greit, men skal jeg la det avgjøre hvordan jeg føler meg- eller skal jeg kaste det i søplekassa? Jo, jeg vil kaste det i søplekassa." Dette er for å si til hjernen at du vet at problemet er der, men du velger å overse det. Da ufarliggjør du problemet, og underbevisstheten ligger ikke lenger og trigger konstant adrenalin på grunn av dette.

-noen kan bli sykere av kurset fordi det er mye nytt på en gang, og et slags press (i hvert fall følte jeg det) om å gjøre friskhet med en gang. Dette er ikke noe for sarte sjeler (det må man være klar over på forhånd)- og selv er jeg en slik sart sjel. Da kan det lett bli til at man gjør stress over forventningspresset også. Dette følte jeg veldig sterkt. Etter mange år med ME har jeg blitt ekstremt sårbar, og derfor lar jeg meg påvirke av det aller minste. Det å føle seg mislykket- og dermed stresset, ved å ikke få umiddelbar virkning/ved å måtte delta i en gruppe med fremmede mennesker/ved å få hjemmelekse/ved å måtte skynde seg å bli frisk, etc, kan gjøre at en blir verre. Det er derfor viktig at alle som skal ta kurs, på forhånd bestemmer seg for å ta med seg kunnskapen, og prøve å ikke la seg påvirke av alt rundt kurset. Gjør det for din egen del, og prøv å ikke gjør ekstra stress på grunn av selve kursdeltakelsen. Ta med deg redskapet du får på kurset, og la alt annet suse. Man må bruke LP på sin egen måte, i sitt eget tempo, og implimentere den i sitt eget liv.

Jeg erfarte at jeg ble sykere (unnskyld: GJORDE sykere)i løpet av selve kurset, fordi jeg følte at alt gikk så fort, og jeg gjorde masse stress fordi det skjedde så mye nytt, jeg hadde mange nye mennesker rundt meg, og jeg gjorde ekstra stress da folk sa de følte seg friske og glade, og fordi vi allerede etter første kursdag fikk beskjed om å gå ut og leve som vi gjorde da vi var friske- gjør det dere har lyst til, var budskapet. Da gir man beskjed til hjernen om at dette er noe man kan, for man HAR IKKE ME, man GJØR ME, og da kan man istedet gjøre alt man vil, og bruke teknikken på all negativitet som ville dukke opp underveis. Problemet for meg er at jeg gjorde så mye stress på grunn av alt det nye, at jeg rakk ikke å stoppe alt som kom (det kom noe hvert mikrosekund).
Så dagene etter kurset har jeg måttet bruke til å "lande"/roe meg ned. Jeg måtte bare sette meg ned og tenke litt. På alt sammen, og finne en egen måte å gjøre LP på. Jeg har funnet ut at ro er et stikkord for meg(ikke tut-og- kjør, som sikkert fungerer for noen). Ikke sånn ”å, jeg er så sliten, nå må jeg legge meg”- ro, men å roe ned alt jeg gjør- bli et roligere menneske. Få perspektiv og være i nuet. Jeg kan ikke tenke så langt fremover, for da gjør jeg veldig mye stress. Jeg gjør stress over det meste, så jeg har mye å jobbe med. Men i går hadde jeg en god periode, og jeg velger å tro at det kommer mange, mange flere. Merker at det blir litt lettere å gjøre LP dag for dag Very Happy

Til slutt vil jeg si at for noen vil LP hjelpe umiddelbart, for andre vil det være en lang kamp, og for noen vil det ta mange mange måneder og noen vil kanskje gi opp underveis. Det er ikke noen vidunderkur- for man vil hele tida bli dratt mot å gjøre sykdom, fordi det er dette man kan, det er dette er man er blitt flink til (på kurset sier de at vi er noen genier til å gjøre sykdom). Det er mye mer fristende å gå og legge seg når man gjør tretthet enn å gå en tur. Så det er en lang kamp. Man har lært opp feil del av hjernen (den negative delen), og den vil derfor dominere lenge- men etterhvert som man gjør LP, vil den friske delen av hjernen ta over. Coachen brukte et godt eksempel på dette: hvis man folder hendene vil man enten få høyre tommel øverst eller venstre tommel øverst, og gjør man det igjen vil man få samme resultat. Gjør man det motsatt (med fingrene foldet motsatt av det man gjør naturlig), vil det føles uvant og rart- og slik er det med ME også- man har lært en bestemt måte å gjøre ting på, man har lært at å gjøre sykdom er det rette. LP går derfor ut på å lære opp hjernen til at motsatt tommel er det riktige- og at det man er vant til er feil. Hehe, så enkelt- og likevel SÅ vanskelig!

Jeg vil anbefale alle som har råd til det til å ta kurset. For det kan virkelig være nøkkelen tilbake til livet. MEN det er viktig å være oppmerksom på hva LP er- det er ingen kur, men et redskap til å gjøre seg selv frisk, og vær obs på at hvis man er svært syk så kan det være best å vente til man føler seg litt bedre, og/eller i det minste være klar over at å ta kurset er hardt, og KAN føre til en midlertidig forverring (som det er mulig å jobbe seg ut av etter kurset- når man har lært metoden).

Jeg tror jeg må holde meg unna ME-forumet fra nå av, for å være her inne trigger ME’n i underbevisstheten. Jeg må ut og lage nye nervebaner i hjernen. Og disse lages kun ved å gjøre alt som friske mennesker gjør mens man stopper alle symptomer, negative tanker og følelser underveis. Ønsker alle god bedring uansett om dere velger å prøve LP eller ikke, og lykke til videre i livet! tommel opp

Lavendel

Milou · Dedikert moderator Registrert: 29.09.2007 Innlegg: 5125 Bosted: Bergen

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette, Lavendel! rose

Lykke til!
_________________
* Milou *

guttulf · Stamgjest Registrert: 16.05.2008 Innlegg: 212

Dette passer godt med min egen erfaring. Jeg har ikke giddet å skrive min erfaring om alt. Dette dekker mye. Kommer kanskje litt fra meg etterhvert.

Veldig positivt at du har fått mer håp og tro på en bedre fremtid!

Jeg forstår fortsatt ikke det med å kalle ME en genuin fysisk sykdom som du skriver, etter å ha lest dette. Alt dette her handler jo om psyken. På NLP-språket bruker man gjerne mer fysiologiske forklaringer. Adrenalin er selve angststoffet. Vet ikke alle det? (Nor)Adrenalin skilles ut når psyken reagerer på noe, gjennom sympatikus, det kan være en reell fysisk fare, eller noe man bare frykter/bekymrer seg over uten fysiologisk grunn. Det kan være alt fra angst for symptomer/kroppens signaler/situasjoner/mat/beliggenheter eller sceneskrekk. En vestlig medisiner ville aldri puttet dette utenfor psykiatrien. Generell angstlidelse, automatiske negative tanker, "hypokonderi" (overdreven body-checking), somatiseringslidelse osv.

Jeg tror ikke laid-back ikke-bekymrede/ikke-lett-stresselige mennesker er immune mot ME/CFS, fordi jeg tror ME/CFS kan komme av fysisk stress (dvs fysisk sykdom) også. Men jeg tror laid-back ikke-bekymrede/ikke-lett-stresselige mennesker er mye mer immune mot de lidelsene jeg nevnte over. Diagnoser som hypokonderi, nevrose, nevrasteni, somatiseringslidelse osv, var diagnoser som ble brukt mye mer før enn i dag, antakeligvis alt for mye. De er nesten helt på vei ut, og er lite aksepterte i psykiatrien i dag. Nå er diagnoser som ME/CFS og Fibromyalgi blitt en populær samlesekk der trolig mange av disse havner. Antakeligvis alt for mye her også. Hvem som er hva er vanskelig å si enda med dagens kriterier, men jeg er overbevist om at det fortsatt er snakk om flere (til dels veldig) forskjellige tilstander med flere fellestrekk innenfor symptomer, og de destruktive tanke- og atferdsmønstrene er veldig vanlig. Jeg tror på undergrupper. Jeg tror ikke på Parkers utsagn i boken: "Så langt er de som ikke har blitt friske de som ikke har gjort det de har fått beskjed om, gjort prosessen feil, ikke gjort prosessen konsekvent nok eller misforstått".

guttulf · Stamgjest Registrert: 16.05.2008 Innlegg: 212

Og mye av det du skriver her handler mye om en god gammel regel:

Man må utfordre angsten for å overkomme den

Hvorfor får man på LP beskjed om å gå ut å gjøre "friske ting" den første dagen? Jo, nettopp med tanke på dette. De første "overkommelsene" blir skikkelige "kickstarts". Dette husker du, hjernen din (du er din hjerne) til neste gang, og angsten og bekymringen blir mindre og mindre for hver gang det går bra. Å bruke en teknikk som LP eller andre mestringsteknikker i prosessen med å utfordre angsten er helt avgjørende. Man må gjøre noe aktivt for å stoppe angsten og adrenalinpumpa.

Bare tenk på flyskrekk eller edderkoppfobi.

Når noen f.eks. sier at de har blitt kvitt matintoleranse med LP, tenker jeg at de har blitt kvitt bekymringen/angsten/body-checkingen som gir den kroppslige reaksjonen i forbindelse med den aktuelle matvaren.

Dina · Setter rotskudd Registrert: 11.01.2006 Innlegg: 3798

Tusen takk for et utrolig godt innlegg, Lavendel. Very Happy

Tror det må være den beste forklaringen på ME og LP jeg
har lest her inne... snill

Og jeg er veldig enig i mange av dine tanker rundt dette. tommel opp

Ønsker deg masse lykke til videre,
jeg føler meg ganske sikker på at du kommer til å bli helt frisk!

klem

Dina.
_________________
Ingen er så døv som den som ikke vil høre.

Miapia · Bofast Registrert: 23.09.2007 Innlegg: 1104

Takk for beskrivelse av din opplevelse av LP. Fint at du legger fram det du tenker om kurset tommel opp

Ønsker deg masse lykke til videre! Du kan nok ha rett i at det ikke er så sundt å henge her inne for mye..har tenkt litt på det selv når jeg har notert i dagboken min hva som har skjedd i det siste..

Ha en fin tid framover Laveldel Very Happy

_________________
"Don`t judge life, but learn from it"
- Ajahn Sumedho

Dina · Setter rotskudd Registrert: 11.01.2006 Innlegg: 3798

Guttulf-
Jeg tror ikke Lavendel hadde tenkt seg dette som en diskusjonstråd
om ME/LP. Dette er Lavendel's LP-erfaring og hennes tanker rundt
dette.

Om man fortsatt ønsker å diskutere LP, kan vel det gjøres i andre
tråder..!?

Jeg synes ikke innleggene dine er passende i denne tråden.
_________________
Ingen er så døv som den som ikke vil høre.

marimor · Legendarisk Admin Registrert: 14.11.2006 Innlegg: 8181 Bosted: Oslo

Dina: Lavendel har ikke lagt denne tråden på "solskinnstråder", så da må det være lov å komme med kommentarer til det som er skrevet i hovedinnlegget, lik de andre trådene på dette underforumet. Guttulf har også erfaring med LP og kanskje kan begges erfaringer utfylle hverandre?

- Marimor
_________________
Be yourself, everybody else is taken snill

Dina · Setter rotskudd Registrert: 11.01.2006 Innlegg: 3798

marimor · Legendarisk Admin Registrert: 14.11.2006 Innlegg: 8181 Bosted: Oslo

Dina: Slik jeg ser det så kommenterer guttulf ting som Lavendel har skrevet om i hovedinnlegget, samt noen egne eksempler som er knyttet til saken. Altså er det relatert til tema slik du viser til i Fairy sitt sitat. Innleggene hans får stå. I Kokkostråden var det store utglidninger i tema, derfor ble det splittet ut noe og skrevet "advarsel". Det får nå være opptil de som kommer etter å ikke skape krangler eller snakke seg langt utenfor tema her på denne tråden. tommel opp

-marimor
_________________
Be yourself, everybody else is taken snill

Ann34 · Husvarm Registrert: 29.01.2007 Innlegg: 126

Hei Lavendel

Dette må være den beste LP-forklaringen noensinne! Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive her inne tommel opp

Sikkert veeeldig lurt å ikke komme på ME-forumet lenger. Forstår det slik at fokuset må til alle tider være på friskhet og normalitet. Lykke til på din vei til et FANTASTISK, FRISKT LIV Very Happy

Ann

Tøtta · Stamgjest Registrert: 27.08.2006 Innlegg: 334

Hei Lavendel!

Tusen takk for at du deler! Noe inni meg sier at dette er sant. Etter å ha lest litt av det den danske filosofen Martinius (døde på 80 tallet) har skrevet om "unormal trøtthet" begynner jeg å se lyset i tunnelen. Du kan høre hva Therkelsen, som har studert Martinus, sier i sitt foredrag sier på denne siden. http://www.oletherkelsen.dk/svensk.html Tredje sist på listen ligger lydfilen. Jeg blir lykkelig over at det fins håp! Har kjent på kroppen at dette faktisk er sant. Når jeg overvåker følelsesapparatet mitt og kjenner etter hva som trigger til arenalinproduksjon er jeg ganske overbevist om at her ligger rota til ME forverringen!

Tøtta tommel opp